Åpenhjertig Andreas gir et detaljert innblikk i hvorfor ting har sviktet

Hvorvidt han snakker om rallykarrieren eller Hyundai-kontrakten, det spesifiserer han ikke. Men han er ærlig på det overfor Parc Fermé, at han ikke tåler en ny marerittsesong.

2018 har vært hans verste år bak rattet i en rallybil rent sportslig. At man blir skremt av en traktor midt inne i veien som senere er nøkkelen til at han kjører av og ruller, det gjør ikke totalinntrykket på sesongen noe bedre.

Ville følt skyld

Det vet Andreas selv veldig godt når vi snakker med ham på vei hjem fra finalen i Australia. Og det kan føles enkelt å være etterpåklok. Selv om konklusjonen etter samtaler med teamet «frikjenner» ham fra situasjonen som førte til avkjøringen i Australia.

– Det er jo relativt lett å tenke at man kan late som ingenting har skjedd når man kjører forbi en traktor slik. Men sånn er ikke jeg bygd opp, og i motsetning til ville dyr og liknende, så vet man jo ikke hvorfor traktoren er der. Vi tenkte jo at det umulig kunne være arrangøren, og hva om det hadde vært en bonde som hadde forvillet seg ut på veien, spør Andreas, og fortsetter:

– Om vi ikke stopper å si ifra, og noen hadde kommet etterpå og krasjet... Da hadde jeg kanskje følt det også hadde vært min skyld. Og mens jeg tenkte dette og jeg snakket med Anders om hva vi skulle gjøre, så kom jo denne venstresvingen da, sier han.

Avkjøringen, og hele det absurde forløpet til det hele, er på mange symptomatisk med hele sesongen til Andreas. Derfor tenker han på en måte at «aldri så galt at det ikke er godt for noe».

– Det er jo bedre at dette skjedde i år enn neste år, småhumrer Mikkelsen.

Andreas' betraktninger løp for løp

For nå er alt fokus på neste år. Nye ambisjoner om å kunne kjempe om gull. Han har tross alt ett år til for Hyundai. Men før vi snakker om neste år, så utfordret vi Andreas til gi en rask vurdring av seg selv, løp for løp, og forklare hva som har gått galt på veien.

Og konklusjonen er like enkel som den er tydelig: Ingen løp har gått smertefritt for seg. Vi lar Andreas prate:

Rally Monte-Carlo

– Vi lå på andreplass til vi fikk problemer med dynamoen, som gjorde at vi måtte bryte. Det kan vi nok ikke noe for.

Rally Sweden

– Tredjeplass, det er jo bra - men det var ikke noe bra løp. Jeg var aldri fornøyd og jeg fikk aldri følelsen til å kjøre ordentlig fort.

Rally Mexico

– Alle Hyundai-ene slet spesielt. For oss som startet tidlig var ikke det bra i det hele tatt.

Rally Korsika

– Det var et kriseløp. Ingen Hyundai-er hang på, og spesielt meg. Jeg slet veldig. Kanskje vårt verste løp. Selv om Thierry ble nummer tre, så var han langt bak.

Rally Argentina

– Der hadde vi store problemer med senterdifferensialen, og det var noe som aldri kom fram. Jeg kjente aldri igjen bilen, og senterdifferensialen var problemet.

Rally Portugal

– Der lå vi helt i toppen til vi fikk problemer med servostyringen og motoren som gjorde at vi måtte bryte.

Rally Sardinia

– Der ledet vi til vi fikk problemer med girkassen og måtte bryte.

Rally Finland

– Vi rullet på første dag, helt og holdent min feil da jeg ikke fikk med meg en note. Det gjorde at vi startet tidlig dagen etterpå, og da var var resten kjørt.

Rally Tyrkia

– Der så det bra ut. Vi ledet en periode, men der hadde vi mekanikerproblemer på service. Vi manglet blant annet noen bolter før vi dro ut av service, og så videre, sier Andreas, som ikke vil gå mer inn på mekanikerproblemene dette løpet.

Rally Wales

– Der tapte jeg mye tid første dag og kjente ikke igjen bilen, og vi er fortsatt usikre på hva det var. På dag to var vi raskest av alle, og alt så lyst til. Til søndagen ble jeg syk og sov ikke en eneste time den natten, så da fullførte jeg løpet med feber.

Rally Spania

– Asfalt. Det er jo vanskelig, så…

Rally Australia

– Ja, der har vi vel egentlig oppsummert det meste, sier Mikkelsen.

Streng beskjed fra teamet

Men han har også noen nye detaljer han tar fram som gjorde at spesielt søndagen så oppsiktsvekkende svak ut. For utover lørdagen så det ut til at Mikkelsen fikk nullstilt seg og hengt helt greit med.

– Det så bra ut tidlig på søndag, selv om forholdene var sleipe. Det er også forhold jeg ikke har vært trygg på med bilen, men det føltes bedre nå. Så kom det et voldsomt regnvær helt mot slutten på første «loop», som jeg ikke fikk gjort noe med. Og da Thierry etterhvert dro av, så fikk jeg streng beskjed fra teamet om å ta bilen til mål. Hvis ikke så kunne teamet falt ned til tredjeplass bak Ford, oppsummerer Mikkelsen.

Bilen, eller rettere sagt bilproblemene, har vært 2018-sesongens store tematikk. Selv har Andreas lært mye, også om seg selv, samtidig som han stadig har ønsker og krav uten at han har fått full uttelling på det han vil ha forandret. Det gjelder ikke bare radikale endringer på bilen til asfalt, men også annet småplukk fra testene.

Ærligheten rundt dette har han heller ikke fått påpakk fra teamet for. I mange intervjusituasjoner, både etter mål, på direktesendinger og til andre skrivende journalister har han turt å ikke legge skjul på at bilen har vært hovedproblemet.

– Jeg har i alle fall ikke hørt noe fra dem. Jeg er bare ærlig, og det er klart at alle vil at jeg skal kunne fortsette tempoet jeg hadde i Volkswagen. Men jeg trenger mer tid til å føle meg vel i bilen, sier han.

200 ulike dempere

Demperne har også vært en sentral faktor i mangel på følelse av bilen. Ikke bare geometri, differensialer og liknende. Det er lett å bli veldig teknisk, men Mikkelsen prøver å skildre noen av utfordringene så enkelt som mulig.

– Demperleverandøren til Hyundai har 200 helt ulike dempere. I Volkswagen hadde vi 40. Og der fant jeg dempere jeg likte, og kunne bruke i tre-fire sesonger. Der fant vi faktisk til slutt én type demper jeg kunne bruke på alt, og bilen var lik til enhver tid. Da begynner du også å kjenne bilen så godt at du vet hvordan den reagerer til en hver tid. I hver innbremsing, hvordan den letter over et krøn og oppfører seg inn til neste sving, og så videre. Den følelsen, det er den jeg har manglet i Hyundai.

– Så du snakker om så mange forskjellige demperegenskaper? Er det ikke bare å stille inn slik man føler for?

– Nei, det stemmer at når jeg snakker om 200 dempere, så er det 200 helt forskjellige på hver sin måte. Når jeg da kommer ny inn i teamet, og det er fem-seks forskjellige dempere på testen, også rekker man kanskje én tur med hver. Det er ikke optimalt, sier Mikkelsen.

– Men dette må du vel få gjort noe med?

– Ja, jeg må være enklere og tydeligere. Det er bedre å finne noe man kan beholde, framfor å prøve noe som ingeniøren sier at skal gi meg enda bedre grep. Men jeg vet ikke. Kjøringen blir litt deretter når jeg ikke finner noe jeg er komfortabel med, og da må jeg kjøre mer reservert, sier Mikkelsen.

Derfor taper han 15-20 sekunder på én etappe

Dette konkluderer med også hvorfor tempoet har vært meget lavt, selv om førerfeilene av stor betydning av uteblitt. Rullingen i Finland er enkelt og greit på hans egen kappe. Avkjøringen i Rally Australia kan også rent teknisk puttes på hans avkjøringskonto, selv om omstendighetene var noe spesielle.

Utover dette har han gjort flere førerfeil med større konsekvenser i Volkswagen-perioden. Og dette mener Mikkelsen han har en logisk forklaring på.

– Når jeg er så reservert som nå, så må jeg kjøre med så stor margin. Jeg tør enkelt og greit ikke. Er man trygg på hvordan bilen oppfører seg, så kan man forutse ting mye bedre - og tørre å strekke strikken mye lengre. Det kunne jeg i Volkswagen.

Selv om marginene omtales som store, så er likevel marginene svært, svært små i den virkelige verden, sving for sving. Mikkelsen illustrerer det slik.

– Taper jeg 15-20 sekunder på én etappe, så er er det grisemye. Men om det er 15-20 svinger per kilometer, og jeg taper et tidel i hver sving, så høres jo ikke det så mye ut. Men over en mil, så blir det jo veldig mye.

– Samtidig viser det hvor lite som skal til. Når godfølelsen gjør at du ikke taper disse tidelene, så har man også gjort et stort jafs. Det er jo ikke slik at man kjører bil dårlig, men det handler om denne godfølelsen, for det er der de fem til ti hundredelene i hver sving ligger, sier han.

Trygg på full 2019-sesong

Hovedoppgaven blir å finne «base-oppsettet» som han raskt fant i Volkswagen, som han er ærlig på at han sliter med å finne i Hyundai-en.

– Etter Australia så føler jeg at jeg begynner å få en bedre base. Jeg visste mer hvor jeg hadde bilen. Så nå må jeg være nøye med å beholde denne, framfor å begynne med andre ting. På asfalt må jeg fortsatt bare venne meg til bilen.

– Så du får fortsatt ikke vilja di?

– Vi har gjort om en del som spesielt Thierry og Dani føler de har fått forbedringer på, men for meg føles den fortsatt veldig annerledes enn alle andre biler. Så jeg er fortsatt rådvill på asfalt, men heldigvis er det ikke så mange av de løpene  gjennom sesongen.

Ferien fram til Rally Monte-Carlo skal bli på å studere nøye og være enda er åpen for læring på hvorfor han gjør det så annerledes enn Neuville og Sordo på asfalt.

Og det store spørsmålet for neste sesong har jo også alltid vært: Får Andreas tillit til å kjøre full sesong i 2019 eller kan han risikere å bli degradert etter årets svake resultater? Selv er han ikke bekymret.

– Alt skal være i orden for min del altså, sier Mikkelsen selvsikkert og optimistisk.