Når ordene veier tyngst – slik jobber han mentalt med utøverne sine


    DEL
    Finn Arne Sivertsen (høyre), her sammen med landslagstrener Fredrik Brenna-Lund og rallycrossfører Thomas Bryntesson. (Foto: Privat)

    Pusteøvelser skal man ikke undervurdere. Coach Finn Arne Sivertsen forklarer hvilke mekanismer han setter i gang for å få utøverne sine så mentalt sterke som mulig.

    Når bilsportutøvere trener fysisk, så er det ikke kun for å styrke nakke-, rygg- og kjernemuskulatur som både skal tåle G-krefter og lang tid og ikke minst tåle en hard smell når ulykken først er ute.

    Kondisjonstreningen er vel så viktig for at en utøver skal være så «klar i hodet som mulig» ute på banen eller på skogen. I høye hastigheter må avgjørelser tas på hundredelet, man beveger seg flerfoldige titalls meter i sekundet, og det minste lille feilskjær kan ha store konsekvenser.

    Pusteøvelser – ingen tilfeldighet

    Derfor har vi bedt Finn Arne Sivertsen, som selv har vært aktiv utøver og kjenner godt til miljøet og hva utøverne utsettes for, forklare hvordan den mentale balansen fungerer i praksis.

    – Veldig mye av mitt fokus går på forberedelser, hvilken sone du er i, hva du har i tankene, og hva du skal tenke og ikke tenke på. Forberedelsene er viktig i forhold til å vekke begge hjernehalvdeler, og det er viktig å ha noen som kan snakke rolig med deg, sier Sivertsen til Parc Fermé. 

    – Vi vil gjerne vite i praksis hvordan man faktisk trener seg opp til å komme i disse sonene. Forklar hvordan en typisk mental treningsøkt er for deg og dine utøvere.

    - ANNONSE -

    – Jeg bruker mye pusteøvelser, og at man faktisk setter seg ned og renser hodet for tanker. Hvorfor pusteøvelser, det er ikke tilfeldig. Når man trekker pusten helt ned til tærne, som jeg kaller det, så tilfører du hjernen oksygen på en helt annen måte enn når man puster normalt. Ved vanlig innpust bruker man kun en tredjedel av lungene.

    – Setter du deg ned og tar fem dype pust helt ned til tærne, så vil nervesystemet ditt roe seg umiddelbart. Og dette ber jeg også utøverne mine gjøre ute på banen. Ser jeg at de gjør feil, så får de beskjed av meg om å puste, forteller Sivertsen til Parc Fermé.

    – Like viktig som ingeniøren

    Sånn, da vi fikk vi i alle fall en fysiologisk forklaring på hvordan noen av øvelsene til mental trening foregår. Men hvordan skal dette kommuniseres utad med førerne?

    Da er det enkelt og greit ord som er det viktigste verktøyet. Trikset da er hvem ordene kommer fra, og kommunikasjonen foregår mellom en utøver og coachen man har tillit til.

    – Det blir mye snakking, og en coach skal gjerne ha mulighet til å snakke med sin utøver ganske tett på – ofte like tett på som ingeniøren sin. Det jeg først og fremst fokuserer på er ting man ikke får gjort noe med, og at man ikke skal bruke tid på ytre faktorer som spiller inn. «Hvis-om-atte-dersom-atte» finnes ikke. Man skal fokusere å på det du skal gjøre noe med, og jo yngre man er, jo lettere er man å forme, mener Sivertsen.

    Mye av inspirasjonen og erfaringen har han blant annet fått via landslagstrener Fredrik Brenna-Lund, en velkjent personlighet i norsk bilsport som har hjulpet mang en norsk utøver på vei opp til toppen.

    Finn Arne Sivertsen har selv erfaring bak rattet, og sitter på tre ulike coaching-utdannelser han vil bruke mer innenfor bilsporten framfor andre segmenter. (Foto: Jørn Pettersen)

    Sivertsen har ved dette etablert sin egen kundebase med førere, og bruker racingfører Vidar Frogner som et eksempel fra tidligere.

    – Et eksempel fra Vidar er at han en gang kunne mene at han bremset på 100 meter og følte det er for tidlig, selv om dataloggen og faktaene viser at han bremser på 150 meter. Da sitter det i hodet, og når man forflytter seg så fort som man gjør i 200 kilometer i timen, så er det lett å oppfatte at man bremser på 100 selv om 150 er realiteten. Det er da det krever et enormt fokus på å oppfatte det som skjer i virkeligheten, sier Sivertsen.

    – Foreldre skal ikke være coach

    Fra sitt ståsted mener han også tydelig at foreldre skal være forsiktige med å ta på seg en coach-rolle overfor sin sønn eller datter, fordi en forelder av natur har en helt annen tankemåte og annen kommunikasjonsform enn det en mer nøytral coach vil ha, ifølge Sivertsen.

    Derfor maner han til at foreldre skal fokusere på å være foreldre, og akseptere at det er personer fra utsiden som kan ta på seg en mer nøytral coach-rolle.

    - ANNONSE -

    – Deres hovedoppgave er å være støttende og positive. Men foreldre er ikke coach, selv om jeg vet mange føler seg tråkket på av at jeg sier det. Men en pappa kan ha veldig lett for å fokusere på det som kan bli negativt, fokusere på ting man ikke får gjort noe med og at det blir dyrt om slik og sånt skjer. Jeg er mer opptatt av mennesket som sitter inni bilen og skal ha kontroll på det man selv gjør. Og har man faktisk kontroll, så er sjansen mye mindre for at det skjer noe kostbart, konstaterer Sivertsen.

    Så endte det med litt abstrakt prat om mentalitet og psykisk styrke likevel. Vi vil ha nok et eksempel på hvilke teknikker han bruker for å roe ned nervene og komme i den populære sona.

    – Jeg anbefaler mye musikk og det man kan kalle en form for meditasjon og bruke dette rett før man skal utpå. Men det er ikke nødvendigvis ord jeg bruker mot alle, for da får man fort fnatt og tror at det skal være noe utenomjordisk. Men jeg kaller det «min lille stille stund», sier han.

    Legg inn en kommentar