Her er fem dumme spørsmål man kan stille en driftingfører

Blant all tidsbasert bilsport får driftingsporten stadig større posisjon og respekt. Likevel er det noen grunnleggende spørsmål «menigmann» gjerne trenger å få svar på.

Publisert

(LONG BEACH): Parc Fermé har akkurat overvært første runde i årets Formula Drift. Et rendyrket amerikansk mesterskap, men like fullt et internasjonalt snitt over utøvere og fabrikanter som gjør at mange vil se på det som et slags verdensmesterskap.

(Foto: Simen Næss Hagen / Parc Fermé)

(LONG BEACH): Parc Fermé har akkurat overvært første runde i årets Formula Drift. Et rendyrket amerikansk mesterskap, men like fullt et internasjonalt snitt over utøvere og fabrikanter som gjør at mange vil se på det som et slags verdensmesterskap.

Sentral i denne serien er altså vår egen Fredric Aasbø. Godt kjent her hjemme i Norge, og kanskje mer kjent for folk flest enn sporten han egentlig oppdriver. I historisk perspektiv er drifting i dagens etablerte form en relativt ung bilsportgren, og konkurranseformatet skiller seg også ut fra alle andre tradisjonelle bilsportgrener.

https://parcferme.no/annen-motorsport/motoren-havarerte-under-semifinalen-da-stormet-all-fansen-til-fredrics-telt/

Særegen posisjon

Det gjør at også driftingen er i en særegen posisjon som ikke nødvendigvis står like sterkt blant bilsportmiljøene forøvrig, både nasjonalt og internasjonalt. Så for å få noen grunnleggende svar på vegne av en relativt uvitende bilsportmasse utenom driftingmiljøet, så har vi klekket fram frem det vi tenkte var noen åpenbare og dumme spørsmål det likevel kan være greit å få svar på.

– Men spørsmålene er ikke nødvendigvis så dumme. Dette er nok spørsmål vi i miljøet her også sikkert trenger å stille oss noen ganger, sier Fredric Aasbø mens vi gir ham noen hint på hva vi vil innom.

Fra før vet vi altså at drifting ikke er tidsbasert, men dommerbasert. Altså et subjektivt vurderingsgrunnlag basert på klare og tydelige kriterier, men hvor det er menneskelige sanser som avgjør utfallet av et løp. I tillegg er løpsgjennomføringen relativt enkel å forstå - man kjører parvis i to omganger hvor man bytter på å ligge foran og bak.

Lederbil vs. følgebil

(Foto: Simen Næss Hagen / Parc Fermé)

Lederbilen (lead car) skal forsøke «å stikke», og samtidig kjøre med mest mulig vinkel - eller så bredt om du vil - med færrest mulige korrigeringer og dristigst kjørestil hva gjelder å subbe etter murveggene, eller såkalte clippings zones som man også kaller det.

Følgebilen, eller «chase car» som gjerne kalles, har som hovedoppgave først og fremst å speile bilens bevegelser i front og ligge så tett på som mulig uten å komme borti.

Summa sumarum er det dommernes meninger etter de grunnleggende kriterier som avgjør. I kvalifiseringen får man en poengscore opp til 100, mens det i de parvise utslagsrundene gis stemmer til hvem som var best - enkelt og greit.

Fredrik Aasbø i duell mot fjorårets sammenlagtvinner James Deane, en duell han gikk seirende ut av i den såkalte «Great 8», eller kvartfinale om du vil. (Foto: Simen Næss Hagen / Parc Fermé)

Så - utover dette lurer vi altså på følgende:

– Hvorfor må du ha 1000 hestekrefter på bakhjulene når man, i alle fall tilsynelatende, ville klart å ligge like bredt i samme fart med halvparten av effekten?

(Foto: Simen Næss Hagen / Parc Fermé)

– Du MÅ ikke ha 1000 hester, men vi er opptatt av å ha så godt feste som mulig å jobbe på, og mange baner har mye gummi i banen som gir ekstremt feste. Da er det viktig å overgå det grepet som er der, og da handler det egentlig om å ha nok margin for å komme seg ut av enhver situasjon.

– Dere kjører uten sideruter. Hva er årsaken til det?

(Foto: Simen Næss Hagen / Parc Fermé)

– Samme er med NASCAR også, der er det jo ikke sideruter. Hos oss er det valgfritt. Det er bedre å få røyken ut enn å låse den i bilen, men det gjør det også lettere å holde varmen unna. Det går ikke fort nok til at det blir et aerodynamisk problem, men sikkerhet kan jeg skjønne er et argument her. Men hittil har det - bank i bordet - ikke vært noe problem.

– Hvorfor egner ikke firehjulsdrift seg på samme måte som bakhjulsdrift?

(Foto: Simen Næss Hagen / Parc Fermé)

– Det er først og fremst ikke sånn sporten begynte, og det er også mye vanskeligere å justere seg inn og ligge så tett om du har firehjulsdrift. Å kjøre med firehjulsdrift hadde også gjort det vanskeligere å få til et jevnt «run». Ideen er at du skal ha en måte å kjøre på som er lett å kopiere den andre bilen.

– Hvorfor benyttes det ikke databaserte måleinstrumenter som ikke påvirkes subjektivt på samme måte som en mennesklig dommer?

(Foto: Simen Næss Hagen / Parc Fermé)

– I Japan og Kina er det nå faktisk 100 prosent elektronisk dømming i kvalifiseringen. Da er det en boks i bilen som måler kombinasjonen av fart, posisjon, vinkel og hvor «smooth» du er. Det fungerer foreløpig kun på én og én bil og ikke mellom bilene sammen, så derfor er det kun i kvalifisering. Det fungerer veldig bra i Japan, men du mister kanskje en x-faktor ved sporten. Her i USA så elsker man jo også at det er drama og action hvor ikke alle er enige. Det er kanskje ikke slåssing her, men det har vært tilløp.

5) Hvorfor finnes det ikke et rent formelt FIA-verdensmesterskap i drifting?

(Foto: Simen Næss Hagen / Parc Fermé)

– På en måte finnes det allerede, det er blitt kjørt ett enkeltløp hvor FIA involverte seg i den japanske driftingserien D1 for to år siden (Intercontinental Drifting Cup, journ.anm.). Problemet er at FIA ikke har en god standing i USA, så de får ikke de beste til å stille. Men det blir et definisjonsspørsmål om FIA dekker hele verden heller ikke, og i FIAs øyne så er ikke Formula Drift-tittelen min å regne som en VM-tittel. Men min drøm er en dag at alle de største fabrikkene er med i ett stort verdensmesterskap.

Powered by Labrador CMS