Bilsportens tekniske doping – derfor straffer FIA knallhardt

Teknisk fusk blir gjerne sammenliknet med bilsportens svar på doping i andre fysiske grener, og slås like hardt ned på deretter.

Publisert

Både historien og hendelser i nyere tid viser tilfeller der tekniske overtredelser gjerne straffes uten nåde. Til syvende og sist går dette utover personen bak rattet, uavhengig av hvor ansvarlig vedkommende er eller ikke for overtredelsen som er gjort.

Ford mistet to av bilene sine på resultatlista på Le Mans, men ikke alle ble sjekket eller straffet for ureglementære forhold. (Foto: Arnaud CORNILLEAU / ACO)

Både historien og hendelser i nyere tid viser tilfeller der tekniske overtredelser gjerne straffes uten nåde. Til syvende og sist går dette utover personen bak rattet, uavhengig av hvor ansvarlig vedkommende er eller ikke for overtredelsen som er gjort.

Man sammenlikner det gjerne med fysisk doping i idrett, hvor den ferskeste saken av norsk interesse - Therese Johaug-saken - i mange tilfeller kan sammenliknes med hvor rett og galt en streng avgjørelse er satt opp mot forseelsens alvorlighetsgrad og eventuell prestasjonsfremmende påvirkning.

Johaug ble altså suspendert fra all organisert langrenn i 18 måneder etter inntak av en leppekrem med et forbudt stoff i, selv om det også ble konstatert at hun verken gjorde det med et prestasjonsfremmende overlegg.

I norsk bilsport skjer brudd på tekniske regler hvert eneste år. Og flere norske bilsportutøvere har også havnet i tilsvarende settinger i store, internasjonale billøp, noe vi kommer tilbake til. I tillegg dukker disse sakene opp som perler på en snor ellers i internasjonal bilsport. Straffene er ofte strenge, gjerne med diskvalifikasjon, og går som oftest til syvende og sist utover resultatet til utøveren.

Som enkelteksempler har vi funnet fram seks hendelser som huskes godt blant norske bilsportinteresserte, spesielt fordi regelbruddet kan framstå som uskyldig, lite prestasjonsfremmende og med små marginer på brudd av regelverk. Tre eksempler er tatt litt tilbake i tid, og tre av dem denne sesongen.

2007 – Ford får fem minutters tidsstraff under VM-runden i Portugal

I utgangspunktet skulle Marcus Grönholm og Mikko Hirvonen kjøre inn til andre- og tredjeplass under den portugisiske VM-runden for 12 år siden. I tillegg ble Henning Solberg nummer ni.

Etter løpet blir det avdekket at rutene på bilen er 0,5 millimeter for smale etter regelboka. Bilene straffes med fem minutters tillegg i løpet. Grönholm og Hirvonen detter ned til en fjerde- og femteplass, mens Petter Solberg forfremmes til andreplass.

2009 – Brynildsen disket fra VM-bronse i rally

(Foto: Trevor Page)

Eyvind Brynildsen kjører inn til en sensasjonell niendeplass totalt i Rally Wales i en Skoda Fabia S2000, samtidig som han med det sikrer VM-bronsen i P-WRC denne sesongen. Dette kunne vært Brynildsens store internasjonale gjennombrudd i karrieren.

Etter løpet diskes Brynildsen fordi hans Skoda er utstyrt med en bremsekaliper som ikke er homologert. Samtidig kommer det fram at kaliperen ikke har vært prestasjonsfremmende, hvor det tvert imot hevdes at den heller gir en større ulempe enn fordel.

Les mer om Brynildsens tanker rundt dette litt lengre ned.

2018 – Svardal disket fra EM-gull i rallycross

Sivert Svardal kommer inn i EM-klassen Touringcar som en komét i klassens avslutningsår. Svardal kvitterer med et sensasjonelt EM-gull etter finalen i Höljes.

Tre uker senere får Svardal dommen fra FIA. Spor av annen bensin enn levert fra enhetsleverandøren gjorde utslag på testene etter løpet, hvor det viste seg at dette var ordinær 98-oktans pumpebensin som Svardal benytter i Norge, ifølge pappa Stein Svardal.

Selv om dette ikke var prestasjonsfremmende var det likevel i strid med regelverket, Svardal mistet alle poengene sine fra Höljes og dermed EM-gullet.

Slik feiret Sivert Svardal det han trodde ble et EM-gull i Höljes i fjor. En måned senere kom den nedslående beskjeden fra FIA. (Foto: Simen Næss Hagen)

I tillegg har det altså i år dukket opp flere incidenter i nyere tid med norsk interesse for. To av de sist helg, som gjør det aktuelt å se nærmere på avgjørelsene bak.

2019 – Hauger blir plassert bakerst under tre Formel 4-løp

Men først - under Formel 4-løpet på Vallelunga får Dennis Hauger slettet alle kvalifiseringstidene sine, og må starte bakerst i samtlige tre løp. Årsaken er at besintesten fra bilen til Hauger, samt teamkameraten Niklas Krütten, hadde avvik fra reglementet.

Teamet stilte seg totalt uforstående til hva som hadde skjedd, og det har heller ikke kommet frem hvorvidt dette var prestasjonsfremmende. Hauger fikk fullføre løpshelgen fra 33. startspor i samtlige løp, gjorde 59 forbikjøringer på tre løp, men fikk løpshelgen og potensielt gode plasseringer ødelagt som følge av en disputt mellom hans team og de tekniske delegatene.

2019 – Marklund diskes fra seier etter for tykt frontfanger-rør

Sist helg kjørte Anton Marklund inn til det som skulle vært hans første VM-seier i rallycross under den norske VM-runden på Lånkebanen. Marklund blir derimot disket etter løpet, og får alt av tider og poeng slettet fra runden.

Årsaken er innfestningsmetallet og røret til frontfangeren på bilen, der tykkelsen på metallet var 1,96 millimeter. Reglene tilsier at tykkelsen skal være på 1,5 millimeter, altså et avvik på 0,46 millimeter over regelverkets tillate størrelse.

Som følge av dette diskes Marklund fra hele løpet.

2019 – To Ford-biler diskes fra gode resultater på Le Mans 

Under 24-timersløpet på Le Mans kom det to diskvalifikasjoner på Fords GT-biler etter løpet, med samme årsak, selv om det gjaldt to ulike klasser og team.

Fellesnevneren var at volumet på bensintanken var for stort i henhold til regelverket. Ford GT nummer 68 i Pro-klassen skulle i henhold til reglene hatt tankvolum på maksimalt 97 liter, men ble i stedet målt til 97,83 liter.

Ford GT nummer 85 i Am-klassen skulle i henhold til regelverket ha 96 liter, men ble i stedet målt til 96,1 liter, altså én desiliter for stor tank. Konsekvensen for begge team var at de ble utelukket fra resultatlista etter løpet.

– Kan drepe sporten

Eyvind Brynildsen. (Foto: Andre Lavadinho)

Fordi fellesnevneren i disse sakene er klare brudd på et teknisk reglement, så er det også like klart svart på hvitt hvordan dette skal straffes. Dog har vi sjekket med personer som har vært involvert i slike saker hvordan dette oppleves.

– Innimellom kan slike avgjørelser drepe sporten, i alle fall om man ikke tar hensyn til om det er prestasjonsfremmende og hvorvidt det er gjort med et visst overlegg eller bevissthet, konkluderer Eyvind Brynildsen overfor Parc Fermé.

Han mistet altså VM-bronsen i P-WRC som følge av at han ble tatt for en bremsekaliper som ikke var i henhold til regelverket. Dog var denne mer av det originale slaget, og alt annet enn noen konkurransemessig fordel for Brynildsen.

Like fullt et klart brudd på det tekniske regelverket.

– På lik linje med Johaug, så er regelverket klart. Vi utøvere er ansvarlige uavhengig av om det er vi eller andre som gjør feilen. Vi var heller ikke uenige i at vi skulle straffes, men sakens kjerne var at feilen ikke var til konkurransemessig fordel. Det var åpenbart ikke en bevisst handling. Vi mente at dommerne heller kunne gitt tidsstraff til meg og en bot til teamet, men i stedet trakk FIA alle mine poeng fra løpet, sier Brynildsen.

Han støtter et strikt og tydelig regelverk, men mener samtidig at enkelte situasjoner må kunne skilles på med et utgangspunkt fra det svart-hvite.

– Blir du tatt for noe som ikke er prestasjonsfremmende, så må det en annen type straffeutmåling til, og der kan man bli enda flinkere. Å bli diskvalifisert må først og fremst handle om noe klart prestasjonsfremmende, enten det er snakk om teknisk eller at man har tatt andre snarveier, sier Brynildsen.

Uenig i skjønnsmessige avgjørelser

Trond Bakkom, leder for rallycrosseksjonen i Norges Bilsportforbund. (Foto: Simen Næss Hagen)

Vi har sjekket med lederen for rallycrosseksjonen i Norges Bilsportforbund, Trond Bakkom, om hvordan dommere og juryer tenker når det utdeles straffer. Bakkom har selv sittet i mang en jury og tatt mang en upopulær avgjørelse, og har selv i flere år vært involvert i juryrommet i VM-runder i rallycross.

– En teknisk sak er rett og slett for juryen å anse på samme måte som en menneskelig dopingsak. Det er forbudt og ikke tillat, og ut fra det så er alle slike saker å betegne som svart-hvitt å følge, konstaterer Bakkom overfor Parc Fermé.

Han deler ikke synspunktet med Brynildsen om at det må utvises skjønn i saker som omhandler brudd av en teknisk art. Det eneste riktige i saker som har sterk tydelighet i regelverket er at det må følges til hvert minste tegn, mener seksjonslederen og dommeren.

– Når vi får inn meldinger fra en teknisk etterkontroll, så er et svart-hvitt og ingen anledning for å bruke skjønn. Det ser man både i det norske og det internasjonale reglementet. For meg som internasjonal dommer, så er det helt umulig for meg å gjøre noen skjønnsmessig behandling av en teknisk sak basert på en rapport fra FIA-delegater, konstaterer Bakkom.

Powered by Labrador CMS