Andreas ble sendt til Dakar Rally - uten garanti om at han fikk kjøre
– Jeg fikk en telefon fra Red Bull 28. desember, som lurte på om jeg rakk flyet klokken 15 den dagen.
ØRKENRALLY: Slik startet altså ballet på en sesongåpning helt utenom det vanlige for Andreas Mikkelsen. Telefonen han fikk var ingen garanti om at han fikk kjøre Rally Dakar overhodet, men det var testresultater og uklarheter rundt hvorvidt en av deres førere hadde testet positivt for Covid-19.
Mikkelsen var ikke vond å be, hastet seg til NBFs kontorer på Bryn for hente ut sin internasjonale lisens for 2022, og rakk flyet til Saudi-Arabia. Dakar Rally står på hans bucketliste, men ikke før rallykarrieren er over. Nå får han denne oppfylt mens han enda her profesjonell i sin opprinnelige bilsportgren.
– Jeg måtte jo bare reise rett ned. De sa at det ikke var sikkert, og testresultatene var ikke helt klare selv etter at jeg hadde reist. Så fikk jeg beskjed om at de mest sannsynlig sa at det ble kjøring. Men det var fortsatt ikke sikkert, sier Andreas Mikkelsen til Parc Fermé på en helt middels telefonlinje fra Saudi-Arabia.
– Så jeg sa OK, og tenkte at om det ikke blir kjøring, så er jeg der likevel noen dager og ser litt og får noe ut av det. Men om det blir kjøring, så blir det dritfett, legger han til.
Ola ble tilfeldig kartleser
Mikkelsen kom ned til midtøsten og fikk bekreftet at det var Mitch Guthrie jr. som hadde testet positivt. Da måtte 32-åringen trekke på smilebåndet. Selvfølgelig ikke for at en av hans Red Bull-kollegaer hadde blitt smittet, men fordi dette var sjåføren til Ola Fløene.
Og da var jo knoll og tott gjenforent igjen, etter at Fløene selv valgte å trekke seg ut av rallysirkuset midtveis i 2021-sesongen. Men dette skulle likevel ikke klare å skille det gamle radarparet for godt.
– Det er helt «random» at det var Ola som skulle bli kartleseren min. Men nå har jeg fått muligheten til å prøve og se hvordan det er. Så får jeg bare lære mest mulig gjennom løpet. Dette er jo ganske annerledes enn hva man normalt driver med, sier Mikkelsen.
Tapte nesten én time
Når vi prater med ham har det gått to prøver av totalt 12. Han åpnet den korte åpningsprologen med en nokså sterk andreplass. Verre gikk det søndag, under den andre etappen, hvor girpasseproblemer spolerte et godt etapperesultat. Tidstapet ble på i underkant av en time, og nå er han på syvendeplass i klassen.
– Vi kjørte i over 10 mil bare på første gir, forteller Mikkelsen om utviklingen.
Først fikk de problemer med at bilen låste seg i tredje gir, noe de holdt gående i over åtte mil ute i ørkenen. Så måtte de inn gjennom en trang passasje, som Mikkelsen selv beskriver som en «1 venstre» på rallyspråket.
Problemet var bare at det var en stupbratt motbakke etter veidelet.
– Vi hadde ikke sjans til å komme oss opp der på tredje gir. Du måtte være i første. Så vi stoppet og måtte ut og prøve å fikse problemene. Vi fikk løsnet på stanga inn til girkassa, men etterhvert da så hang den seg opp igjen. Vi fant en teknikk på det slik at Ola fikk rettet på det mens vi kjørte. Men til slutt så låste den seg i første gir, og da handlet det bare om å overleve, sier han.
Mye mer avslappet enn Rally-VM
Og hele løpet handler om å overleve. Mikkelsen hadde ikke fått testet bilen en eneste meter før det var duket for billøp, og det er naturlig nok ingen rene forventninger til hva han skal levere av resultater.
For ordens skyld kjører han i Lett-Prototype-klassen, som han beskriver som «buggy-aktige» biler.
– De er mye mykere enn en vanlig rallybil. Men det må man jo ha i slikt terreng. Selv om man på asfalt føler man holder på å velte når man svinger. Men den fungerer bra ute på grusen og i skauen, forklarer han, og poengterer at de har en sperret toppfart på 135 kilometer i timen.
Det gjør at Dakar Rally i denne settingen kanskje ikke er den fysiske manndomsprøven som løpet ellers er kjent for. Mikkelsen innrømmer at det er mer fysisk krevende og intenst i en vanlig rallybil.
– Dette er mer avslappet. Tempoet på kjøringen er ned. Det er veldig «relaxed» alt sammen. Plutselig skal du ha full gass rett frem i over en mil. Du kjører på det du ser, og må alltid ta høyde for at noe kan være bak krønet. Så kjører man mye mer på navigering, og ikke på noter. Så det er som orientering, dette. Folk kjører på kryss og tvers og kjører fort feil, så man må bare følge kompassretningen, konstaterer han.