50 år bak rattet – men «Mathis» jager nye rekorder

RALLY: 533 billøp. 372 pallplasser. Og 200 av dem seire, i alle fall klassebasert. Det er bare noen av en mengde tall og statistikker som på ulike måter skriver seg inn i norsk bilsporthistorie. Noen av til og med internasjonalt kaliber.

Men Holm Jacob Matheson ser ingen grunn til å legge hjelm, hansker og sko på hylla. Som 24-åring startet ferden, og siden har han loggført hvert bidige løp han har kjørt. Enten det har vært rally, bakkeløp eller banekjøring. Vi ser ingen grunn til ikke å stole på hans egne data, som strekker seg fra isbaneløp på Tisleifjorden 18. februar 1973 til og med Festningsløpet på Kongsvinger 4. juni 2023.

Mestvinnende enkeltløp

Og søndag 10. september vender han tilbake til et sted han elsker. Gurlittabakken. Tossebergsklätten. Eller bare Tossebergsracet om du vil. En svensk klassisker som har gått fra å være bakkeløp til å bli et sprintrally.

– Jeg jakter min 20. pallplass og min 17. seier der. Det er det løpet jeg har vunnet flest ganger. En fantastisk bakke, hvor jeg har 180 kilometer i timen før det slynger seg oppover gjennom noen serpentinsvinger. På toppen av Tossebergsklätten er det en fantastisk utsikt utover Fryken, sier «Mathis» til Parc Fermé, og viser oss statistikken som underbygger de relativt spesielle tallene.

Senest i fjor totalvant han løpet. Som forøvrig også er hans siste totalseier. Men disse løpene puttes i skuffen av de mer tøffere seierne. For det er klart, hans Ford Escort BDA, med registreringsnummer BC 14456 er blitt et ikon i norsk bilsport, nå loggført med 378 løp siden bakkeløpet på Bjørkelangen i 1983. Forøvrig 40 år siden det også.

Et ikon fordi den har så mange seire, det vil 392 starter for av 192 av dem har havnet på pallen, igjen fordelt med 162 seire. En seiersstatistikk som primært måles klassevis, selv om 19 dem er totaltseire. Men noen triumfer er blitt enklere enn andre. Det legger ikke Mathis skjul på, men i Gurlittabakken møter han altså vesentlig tøffere konkurranse enn mange andre steder.

– Klart, det har vært en god del enkle seire. For du vet, folk sier at «du vinner jo du i dag, du». Men vet du hva - du må faktisk stille opp og kjøre skal du vinne, sier 74-åringen.

200 seire

Tossebergsracet i fjor talte over 40 biler, 28 av dem med tohjulsdrift. Flere nordmenn har også tradisjoner for å reise til bakken mellom Torsby og Sunne, langsmed den avlange Fryken-sjøen. Geografisk bare en liten mil fra ærverdige Colin's Crest forøvrig, om de skulle spille noen rolle.

Skulle alt gå veien nå, så blir det Mathis sin 163 seier med bilen. Den 200. totalt i karrieren inkludert andre biler har allerede kommet, under Festningsløpet tidligere i år. Bæringen søkte om Guiness-rekord da hans klassiske Escort rundet 100 seire på Grindalsmoen på Elverum i 2005, uten at denne fikk gjennomslag til tross for solid loggføring over alle tiårene. 

Om han noen gang vil nå 200 med akkurat denne bilen vites ikke, men det er slettes ingenting som skulle hindre motivasjonen hans per i dag til å pynte på statistikkene videre. Selv om han da må ta hele 37 klasseseire til.

– Det er muligheter for det. I fjor hadde jeg syv seire, så det monner litt. Året før hadde jeg seks. Når det er sagt, så har jeg ikke tenkt å kjøre så lenge som Erik Berger. Han ga seg vel da han var 92. Det må fortsatt være moro. Også er det en ting til; jeg har hatt med meg to karer siden jeg begynte i 1973. Som er uvurderlig. Jeg skrur og jobber mye sjøl, men de begynner å bli voksne de også. Og om eller når de gir seg, hva gjør jeg da da, spør Matheson seg, og viser til sin kjærkomne og trofaste duo fra hver sin kant av Bærum, Åsmund Lislien fra Kongsberg og Jørgen Nordli fra Bjørkelangen.

Men alderen, bilen og historien til tross; det oser ikke bare «gentlemens driving» over Matheson. Han går inn i hver løpshelg med hud og hår. Etter at han trappet ned sitt engasjement i Norges Bilsportforbund etter 2018, og siden er blitt pensjonist, så anser han seg gladelig som racerbilsjåfør på heltid.

Tør ikke gi seg

For ord som «å legge opp», «å gi seg mens leken er god», og så videre - den finnes foreløpig ikke i Mathis sitt vokabular.

– Nei, jeg tør ikke stoppe. Det er noe med den derre fintuninga med attakk. Den tar jeg godt vare på, og den derre - å stå på startstreken, og kjenne på trøkk og adrenalin. Hvor jeg er så utrolig bestemt på hva jeg skal gjøre. Det er utrolig deilig.

– Så du har fortsatt samme glede og motivasjon nå som for 50 år siden?

– Absolutt. Det gir meg stor glede bare å forberede meg, og bruke mye tid i garasjen. Opptrappingen til å kjøre billøp startet i hodet på torsdag og fredag. Jeg kjører og kjører, og studerer inboard-kameraer. Det er noe jeg fortsatt bruker veldig mye tid på, understreker han.

Ett rallycrossløp

Med 50 aktive år, med 200 seire og over 370 pallplasser på over 500 billøp; det er vanskelig å ikke utfordre 74-åringen på om han kan trekke fram noen spesifikke høydepunkter blant alle sine løp, og fortrinnsvis seire.

– Det er en god del av de, men om jeg skulle plukke ut noen; rett etter at jeg begynte å kjøre, i 1975, så kjørte jeg på Leangen mot Kjell Gudim, Martin Schanche og masse svensker og finner. Utrolig gromt. Og da vant jeg. Det betydde ekstremt mye for meg. Jeg fightet for den, og det var mye fightning. Jeg kan også fortelle deg det at jeg har kjørt ett rallycrosstevne, på Lyngås det året. Da jeg ble jeg nummer tre. Martin kjørte Opel Rally Kadett. Den gangen var det mye rar kjøring, flirer Matheson.