24-timeren gikk skeis for Dennis og Anders - nå håper de å kunne jobbe mer sammen i fremtiden

Bare for å ta en liten introduksjon og «recap» til den norske begivenheten på Le Mans denne helgen;

Med norske øyne vakte det oppsikt da Porsche Motorsport og Team Project 1 i vår lanserte én av sine biler i VM i langdistanseracing, med et foreløpig punktum med 24-timersløpet på Le Mans. I helgen skulle oppdraget nå sitt klimaks med ett av verdens største enkeltløp i bilsportsammenheng, hvor nordmennene Dennis Olsen og Anders Buchardt - i tillegg til amerikanske Robert Foley - skulle måle krefter med de andre i GTE Am-klassen.

Oppkjøringen har heller vært alt annet enn enkel. Det begynte allerede på Spa-Francorchams hvor Buchardt i ett av sine aller første treningsforsøk i deres Porsche 911 RSR fikk turbulent luft på frontvingen, mistet grepet og havnet rett i autovernet. Ikke verdens mest dramatiske krasj i seg selv, men nok til at bilen ble skjev i rammen - og dermed fikk de ikke kjørt hele førsesongtesten eller det kommende sekstimersløpet i Belgia, som skulle være deres viktigste oppkjøring sammen.

Krevende inngang på Le Mans

De rakk ikke få noen bil på plass til det neste løpet i Portugal, så det ble med kun sekstimersløpet på Monza i Italia som de fikk forberedt seg på før de ankom Le Mans for en uke siden. Og for en bronsefører som Buchardt, som kun har kjørt GT3 på Nürburgring og andre tradisjonelle europeiske baner de siste årene, så skulle det bli en markant aha-opplevelse å sette seg inn i bilen på treningsrundene på Le Mans for første gang.

Teamet slet også med å finne et oppsett som passet alle sammen. Dennis Olsen forteller om en bil som «spratt som en kenguru» og «mangel på toppfart» for å illustrere hva de slet med i treningen og kvalifiseringen, men da de kom til løpet, så løsnet det mer og mer for dem.

Selvfølgelig skulle jo også regnet bøtte ned da 24-timeren skulle blåses igang, noe de på ingen måte hadde fått trent og forberedt seg på. Planen var uansett at Dennis skulle starte løpet, generelt på grunn av sin løpserfaring og hva det har av verdi i en ellers kaotisk start - men da var det heller ingen ulempe at det først var han som satt i bilen da regnet kom.

– Når forholdene var på det jævligste, så måtte jeg kjøre. Og det syns jeg var greit. Jeg syns sånt er gøy, for da kan man gjøre størst forskjell. Jeg vet ikke, enten så er man tjukk i huet, eller så er det en genistrek. Det er sikkert ulike måter å tolke det på. Det er jo uggent der ute når regnspruten står og du kjører med slicksdekk, sier Dennis Olsen til Parc Fermé om ett av sine våte stint.

Amerikaneren Foley, som hadde sølvgraderingen på bilen, overtok etter Dennis sitt første pass, før debutant Buchardt fikk æren av å kjøre dobbeltstintet mot kvelden og over i nattemørket. Og etter timer og dager med kjøring hvor ingenting har stemt knirkefritt, så løsnet det virkelig under de to timene han fikk før det var slutt.

– Det var en trang start. Det er bare å erkjenne at den banen er mer krevende henn hva det ser ut som fra utsiden, og simulator forsåvidt. Så det var ingen enkel start, spesielt når vi sleit fryktelig med å finne et ålreit oppsett på bilen. Da tør du ikke «pushe» skikkelig. Heldigvis fant vi løsningen på siste trening, og de to stintene i løpet var også den kjøringen som fungerte best i forhold til hele uka, sier Buchardt til Parc Fermé, og understreker likevel at totalopplevelsen på Le Mans har vært helt fantastisk.

Derfor måtte de bryte

Etter snaue halvkjørt løp var det altså slutt. Og det var altså en teknisk feil og en svakhet på bilen som også gikk utover en av bilene i søsterteamet Proton, som heller ikke var mulig å reparere underveis i løpet. Det ble med to stint hver for Foley og Buchardt, mens Dennis hadde kjørt åpningsstintet pluss ett trippelstint.

– Det knakk en bolt i hjulopphenget, men den knakk på et sted som det ikke var mulig å fikse da denne satt inne i chassiset. Og det var heller ikke noe som teamet kunne få gjort noe med. Så ja, jævlig kjipt. OK, det er kjipt for min del, men jeg tenker spesielt for Anders sin del. Det var nok enda kjipere for han.

Det var nemlig Buchardt sin tur til å kjøre da Porsche-ingeniørene kunne konstatere at dette ikke var reparerbart. Tegnet med fingeren over strupen fra ingeniøren var ikke til å misforstå. 

– Man håper at dette er noe som man klarer å reparere. Så skjønte man at det var dommen. Det var megaskuffende. Vi begynte å øyne at dette kunne bli et hederlig resultat. Dennis og Robey kjørte jævlig bra. Og jeg må si at spesielt Robey imponerte. Han er en sølvfører på bra nivå, og jeg tror ikke vi kunne hatt noen bedre sølvfører, hvert fall når også var ny på Le Mans, konstarerer Buchardt.

Evig takknemlig overfor Dennis

Uansett utfall og en trang start på VM-karrieren, Le Mans er definitivt noe som frister til gjentakelse.

– Sjansen er vanskelig å bedømme. Det står ikke på iveren og ønsket mitt. Men om muligheten byr seg igjen er vanskelig å vite. Og det kan jo være plass i teamet, men det kan være større sjans å få plass i et annet team når man har vært der én gang tidligere og ikke lenger er superfersk. Da regner jeg med at man er noe mer attraktiv, så vi får se hvilke muligheter som skapes, sier bronseføreren.

Dennis selv håper dette ikke var siste gang han delte bil med den norske eiendomsinvestoren og langdistanseføreren.

– Vi kommer til å holde kontakten og fortsette å dele tanker og ideer. Hvis det kommer opp noe som kan fungere, så kanskje han kan få lyst til å slenge seg med, sier Olsen.

Ønsket framstår gjensidig.

– Vi får håpe at vi får til mer av dette. Det er i alle fall ambisjonen. Jeg har jo vært griseheldig som har kunnet få den supporten fra han, og ikke minst alt det jeg har lært. Jeg trodde jeg kunne en del om oppsett og det tekniske og kjøreteknisk og slikt, men herlighet. Jeg har bare lært helt enormt mye, sier Buchardt.

Vurderer Bahrain

På VM-kalenderen gjenstår det to løp i Bahrain med én ukes mellomrom i månedsskiftet oktober-november etter at løpet på Fuji ble avlyst. Et sekstimersløp og et åttetimersløp. Buchardt holder muligheten åpen for å stille opp i de to siste VM-rundene med samme opplegg som han har hatt med Dennis og Project 1 denne sesongen, men det er altfor tidlig å kunne bekrefte at han stiller til start.

Til det er det for mange usikkerhetsmomenter, spesielt på tid og penger, ettersom Buchardt i kraft av sin rolle som bronsefører spiller en vesentlig rolle for teamets driftsbudsjett i disse løpene.

– Lysten på å kjøre står det definitivt ikke på. Men skal man kjøre der, så må man nesten kjøre begge løpene, og det tar to uker. Bare det er et hinder i seg selv. Så må vi diskutere og forhandle og se hva kostnaden eventuelt blir. Så tar vi en beslutning etter det.

– Men du holder fortsatt muligheten åpen for å kjøre etter at Le Mans nå er gjennomført?

– Det har vært planen hele veien. Så kommer det litt an på hvor mye vi eventuelt har spart på ikke å kjøre lengre enn vi gjorde nå. Det kommer blant annet an på hvor mye deler som må byttes, da de har en viss levetid. Det er ikke sikkert at det er nok deler som tåler både Le Mans og begge Bahrain-løpene, blant annet, sier han.